Erfaring med visumintervjuer på amerikanske ambassader

av Petr Novák, ? Nøyaktigheten av informasjonen i denne artikkelen ble sist verifisert på denne datoen. Hvis du oppdager feil, vennligst gi oss beskjed i kommentarfeltet. Takk :-) Oppdatert 03/01/2024 Før avreise, Tips og triks, Visum til USA

Når du søker om visum til USA, må du møte til intervju på USAs ambassade i Praha eller andre steder. Formålet med denne artikkelen er å oppsummere erfaringene til enkelte søkere. Hvis du ennå ikke har blitt intervjuet, kan du lese videre. Og hvis du allerede har vært på intervju, vil vi gjerne høre om dine erfaringer, som du kan dele i kommentarfeltet nedenfor.

Din erfaring med å søke om USA-visum

Alle leseropplevelser nedenfor er publisert slik de skrev dem. Teksten har ikke gjennomgått språkvask og gjenspeiler ikke nettstedoperatørens mening. 😊

1. 🇨🇿 Praha, Tsjekkia (mars 2018)

   «Jeg besøkte ambassaden i forrige uke (mars 2018).
   Før det fylte jeg ut DS 160 på nettet, slik jeg alltid har gjort. Jeg har reist til USA to ganger tidligere på Work and Travel-programmet med J1-visum, og har vært der rundt fem ganger i kortere perioder, enten på ferie hos familie i Florida eller på besøk hos slektninger i Atlanta. Jeg ønsker å få mest mulig ut av studenttilværelsen og reise så mye jeg kan, og det passer også godt inn i skolehverdagen.

   Til intervjuet hadde jeg med meg invitasjonsbrev, kontoutskrift, visumkvittering og en liste over stedene jeg ville besøke i USA denne gangen.

   Den første forskjellen fra i fjor er for eksempel bildet; selv om systemet godkjente det elektroniske bildet mitt da jeg fylte ut DS 160, krevde de fortsatt et fysisk bilde. De som ikke hadde det, måtte skynde seg for å få tatt et bilde.

   En annen ting er at ekspeditøren ikke ba noen om noen dokumenter! Ikke engang bevis på banksaldoen min, et invitasjonsbrev, ingenting… og han spurte ikke noen av de andre som var der heller.

   Til slutt godkjente han visumet mitt, selv om han så litt skeptisk ut og lurte på om jeg hadde planer om å jobbe der siden jeg avbrøt skolegangen et år etter bachelorgraden for å reise.

   Nå har jeg et B2-visum i passet mitt som opprinnelig var gyldig i 10 år, bare litt begrenset til 1 år :D

   Men jeg håper at de ikke vil ha problemer med å gi meg et visum av standard lengde når jeg er tilbake som student.

   Jeg tilbrakte til sammen halvannen time på ambassaden, og så fikk jeg pass og visum i løpet av tre dager.»

   – Petra, 17. mars 2018

2. 🇨🇿 Praha, Tsjekkia (desember 2017)

   «Jeg vil gjerne dele min erfaring med visumsøknaden min. I 2007 overskred jeg visumet mitt med halvannet år.

   Jeg fikk avslag umiddelbart etter at jeg hadde fylt ut ESTA-skjemaet, fordi jeg sannferdig hadde oppgitt at jeg oppholdt meg der ulovlig. Så jeg bestemte meg for å søke om visum. Jeg skulle til USA for å få opplæring i forbindelse med jobben, så jeg hadde et invitasjonsbrev. Det eneste andre dokumentet de så kort på, var arbeidskontrakten. Kontoutskriftene var de ikke interessert i, men det var nok fordi alt var betalt av firmaet mitt. Jeg hadde en avtale kl. 10.45.

   Min tur kom like før klokken 13.00. Jeg anbefaler at du tar med deg noe å lese, eller prøver å få en tidligere time. De bekrefter avtalen din før du går inn på ambassaden. Der inne konfiskerer de telefonen din med en gang. Det er som å være på et postkontor ovenpå, du tar et nummer og venter. De ringte meg rundt kl. 10.45, men de ville bare ha passet mitt. Intervjuet skjedde før kl. 13.00. Det varte i 5-10 minutter. Det som er litt irriterende, er at du blir intervjuet foran 30 andre mennesker på venterommet.

   Uansett tror jeg ikke de hadde noen oversikt over mitt forrige besøk. De spurte hvorfor jeg hadde blitt værende for lenge, hvorfor jeg bestemte meg for å dra tilbake og hvorfor jeg ville dra dit nå. Jeg fortalte dem sannheten om bakgrunnen min. De skrev inn alt og innvilget meg visum. Jeg er selvsagt klar over at immigrasjonsmyndighetene i USA fortsatt kan avvise meg.»

   – Paja, 26. desember 2017

3. 🇨🇿 Praha, Tsjekkia (november 2017)

   «Her er min erfaring. Jeg skal til USA på en 4,5 måneders ferie for å besøke venner. Jeg innså ikke før relativt sent at ESTA ikke er tilstrekkelig for den lengden på oppholdet :).

   Så jeg søkte om turistvisum (B-2). Jeg sendte inn DS-160 på torsdag ettermiddag og fikk umiddelbart en avtale om intervju på mandag. Jeg tilbrakte omtrent en time på ambassaden, og alle var veldig vennlige. Jeg var ganske bekymret på grunn av det jeg hadde hørt fra andre, men den bekymringen viste seg å være helt unødvendig. Selve intervjuet varte i omtrent 5 minutter. Tjenestemannen spurte meg bare om det var første gang jeg skulle til USA, om arbeidet mitt her i Tsjekkia (jeg la frem en attest på ansettelsens varighet og det faktum at vi har sesongavbrekk), og deretter om jeg hadde planer om å jobbe i USA, noe jeg svarte nei til, ettersom jeg jobber så å si non-stop i sommersesongen og ønsket å hvile i USA.

   Jeg viste ham et invitasjonsbrev fra en venn. Han spurte meg om vennens yrke, men i all min nervøsitet sa jeg at jeg egentlig ikke visste det… :D

   Mannen skrev noe på datamaskinen hele tiden, og til slutt fortalte han meg at det ikke var noe i veien for at jeg kunne få visum. Til slutt spurte jeg ekspeditøren om visumet mitt ville være klart innen utgangen av uken, siden jeg skulle reise uken etter. Han bekreftet at det ikke skulle være noe problem.

   De ba meg ikke engang om billett osv.

   Selvfølgelig er jeg fortsatt bekymret for innvandringen til USA. Jeg er tross alt en ung gutt som skal til USA med bare noen få dollar på lommen. Jeg vet ikke hvor mye vekt de vil legge på et invitasjonsbrev der det står at alle utgifter osv. dekkes av vennen som har invitert meg.»

   – Oskar, 7. november 2017

4. 🇨🇿 Praha, Tsjekkia (november 2016)

   «Jeg besøkte ambassaden på onsdag for å søke om et B1/B2-visum ettersom jeg skal på en studieturistreise.
   Prosessen gikk utrolig greit. Til min overraskelse snakket mannen som gjennomførte intervjuet utelukkende tsjekkisk, riktignok med amerikansk aksent. Han spurte om hvorfor jeg skulle til USA, hvem som finansierte reisen, hvordan jeg skulle bo og om jeg skulle studere i Tsjekkia. Han ba ikke om noen ytterligere dokumenter, og jeg måtte insistere på at han skulle ta med seg vitnemålet fra den amerikanske skolen :D

   Jeg var litt irritert over at ingen ba om et bilde, for det var ikke akkurat billig. Uansett kom visumet mitt i posten to dager senere.»

   – Lucie, 12. november 2016

5. 🇨🇿 Praha, Tsjekkia (februar 2016)

   «Jeg gjennomgikk F1-visumintervjuet mitt i januar 2016. Alt gikk greit, kanskje på grunn av visumtypen. Den lengste ventetiden var mellom mottak av dokumentene og selve intervjuet (ca. 20 minutter, mens selve intervjuet tok 5 minutter).

   Hvis du er bekymret for det engelske språket under intervjuet, kan du være trygg på at ekspeditøren bak glasset også snakker tsjekkisk. Jeg hørte selv at mannen ved vinduet snakket tsjekkisk og at ekspeditøren svarte uten problemer. Jeg anbefaler at du forbereder dokumentene dine grundig, og at du dokumenterer at du har til hensikt å returnere til Tsjekkia og at du ikke søker økonomisk støtte i USA (du finner en liste over nødvendige dokumenter på USAs ambassades nettside).

   Hvis du er ansatt, må du ta med en arbeidskontrakt fra Tsjekkia, hvis du er gründer, må du ta med en uttalelse fra handelsregisteret, og hvis du er student eller arbeidsledig, må du ta med kontoutskriften fra de siste tre månedene. Passet og visumet mitt kom tre dager etter intervjuet.»

   – Pavel, 7. februar 2016

6. 🇨🇿 Praha, Tsjekkia (februar 2016)

   «Jeg var med på intervjuet i går, og det var både avslappet og formelt. Damen i vinduet virket interessert i hvordan vi avdekker Nordøst-Afrikas forhistorie. Hun bestemte seg til slutt for at jeg egentlig var Indiana Jones, og godkjente visumet mitt. Jeg var der i omtrent 5 minutter. Riktignok hadde jeg alt klart – invitasjonsbrev, påmeldingsskjema til konferansen, bekreftelse på at jeg hadde akseptert konferanseoppgaven … og mange andre dokumenter som sikkerhetskopi.

   Det som overrasket meg, var hvor uforberedt noen var, men hvor imøtekommende ambassadepersonalet var. For eksempel fikk en mann uten bilde lov til å besøke en fotograf, og en annen person uten utfylt søknad fikk lov til å fylle den ut igjen på datamaskinen i gangen. Jeg kan ikke skjønne hvordan han kom så langt…

   Alt i alt var det en veldig positiv opplevelse.»

   – Honza, 5. februar 2016

7. 🇨🇿 Praha, Tsjekkia (desember 2014)

   «Jeg besøkte USAs ambassade i går for å søke om B1-visum. Siden jeg syntes tipsene her var nyttige før besøket, bestemte jeg meg for å dele noen av mine egne:

   1. For det første må du vurdere om du faktisk trenger visum eller om det er tilstrekkelig med en ESTA. Hvis du blir nektet visum, er det lite sannsynlig at de vil innvilge en ESTA. Hvis de innvilger ESTA, er det ikke sikkert at innvandringsintervjuet går knirkefritt.
   2. Hvis du bestemmer deg for at et visum er nødvendig for ditt reiseformål, velger du den mest hensiktsmessige typen. Det meste av informasjonen om visumtyper finner du på ambassadens nettside.
   3. Det er enkelt å fylle ut DS160; bare prøv å gi så nøyaktig informasjon som mulig (ikke forsøk å skjule noe).
   4. For å bestille time og betale visumavgiften, bruk https://www.ustraveldocs.com/. Hvis du betaler online (kun debetkort), er det mulig å avtale et intervju dagen etter. Du må imidlertid gjøre dette innen kl. 12.00, ellers blir intervjuet satt til dagen etter.
   5. Bring med deg en mengde dokumenter til intervjuet, særlig viktige dokumenter: kontoutskrifter fra de siste tre månedene, studentbevis eller arbeidskontrakt, leiekontrakt eller tinglysingspapirer osv. Målet er å overbevise dem om at du har planer om å returnere til Tsjekkia og hva du har tenkt å returnere for. Et invitasjonsbrev fra en amerikansk statsborger kan være til stor hjelp – ta med så mye informasjon som mulig og signer det.
   6. Kom til ambassaden i god tid på intervjudagen; de vil ikke nøle med å la deg vente ute i sprengkulde.
   7. Etter sikkerhetskontrollen går du ovenpå til den konsulære delen. Ved skranke 1 leverer du inn bekreftelsessiden fra DS160-søknaden og passet ditt. Deretter går du videre til venterommet. Etter en stund vil du bli kalt til en bestemt skranke, der en amerikansk tjenestemann vil ta fingeravtrykkene dine.
   8. Intervjuet foregår utelukkende på engelsk, så du må ha tilstrekkelige språkkunnskaper (jeg er usikker på prosessen hvis du ikke snakker engelsk). Konsularbehandleren stiller enkle spørsmål som: formålet med reisen din, hvem som finansierer den, hvordan du betaler for den, varigheten av oppholdet, om du har besøkt USA før, om du har slektninger i USA, hvor du jobber, hvor du bor osv. Det kan virke skremmende, men det er mer som en samtale der du prøver å overtale saksbehandleren til å utstede et visum. Hvis du svarer sikkert på spørsmålene og underbygger påstandene dine, får du visumet.
   9. Hvis du består intervjuet, vil saksbehandleren beholde passet ditt, som vil bli sendt med tsjekkisk post innen 5 virkedager.

   Så lenge dokumentene dine er i orden og du har tilstrekkelige midler, er det ingen grunn til bekymring. Det er ingen grunn til at de skal nekte deg visum. Jeg håper min erfaring kan være til hjelp for noen.»

   – Jakub, 5. desember 2014

8. 🇨🇿 Praha, Tsjekkia (april 2014)

   «Jeg vil gjerne dele min erfaring. Det var første gang jeg søkte, og det gikk ikke bra, og jeg satt igjen med en ganske ubehagelig følelse. Jeg søkte om et seks måneders forretningsvisum, og de var ikke fornøyde med at 30 000 CZK per måned som selvstendig næringsdrivende var tilstrekkelig, og at de ekstra 8 000 dollarene jeg hadde i sparepenger var bundet opp i eiendeler i stedet for på en konto. De så det som at jeg ikke hadde noen heltidsjobb (saksbehandleren kalte det en deltidsjobb) og ingen penger til reisen.

   Dette er fordi de antar at du ikke har noen inntekt mens du er i USA (siden du ikke skal jobbe i Tsjekkia, og du ikke har lov til å jobbe i USA på et B1/B2-visum), og at du trenger tilgang til kontoen din. Hvis du har en inntekt, må du fremlegge en arbeidskontrakt og et brev fra den tsjekkiske arbeidsgiveren din der det står at du jobber for dem og vil få utbetalt et visst beløp under reisen, noe som viser at de sponser forretningsreisen din. Hvis du ikke vil motta penger, må du allerede ha spart opp penger. Det betyr at du må ha en kontoutskrift fra banken eller en sparekonto med tilstrekkelig med penger til flybillett, losji og reiseutgifter i USA.

   En ting som kan forenkle denne prosessen betraktelig, er et bekreftet invitasjonsbrev fra personen du besøker eller bor hos. I brevet bør det stå at vedkommende er ansvarlig for deg og dekker alle utgifter til reise og opphold. Denne personen skal helst være amerikansk statsborger. Det er ikke sikkert at en venns oppholdstillatelse er tilstrekkelig, da jeg har hørt om visumsøknader som har blitt avslått i slike tilfeller. Jo lengre visumvarighet du søker, desto høyere krav stiller de til finansiering og personlige bånd.

   En annen ting jeg angrer på, er ESTA-en min. Jeg hadde en, og jeg antar at den blir ugyldig med et avslått visum, og en ny vil sannsynligvis bli avslått etter et visumavslag. Når det er sagt, hvis du ønsker å oppholde deg i USA i mer enn tre måneder og ikke kan fremlegge nok dokumentasjon til å underbygge visumsøknaden, er det bare å søke om ESTA og dele opp reisen i perioder på 2-3 måneder. Ha alltid en returbillett. Vær imidlertid forsiktig når du planlegger reisen. Hvis du skal reise i mer enn noen få dager, må du dokumentere formålet med reisen og hvordan den er finansiert overfor immigrasjonsoffiseren på flyplassen. Et invitasjonsbrev eller en kontoutskrift bør være tilstrekkelig.»

   – A., 9. april 2014.