USAs offisielle valuta er den amerikanske dollaren. Det finnes sju seddelvalører og seks myntvalører i omløp. Amerikanske presidenter og andre fremtredende historiske personer er avbildet på dollarsedlene. Den offisielle forkortelsen for den amerikanske dollaren er USD, men dollarsymbolet brukes ofte som $.
Innholdsfortegnelse
- Grunnleggende informasjon om dollar
- Dollarsedler
- 100-dollarseddel
- 50-dollarseddel
- 20-dollarseddel
- 10-dollarseddel
- 5-dollarseddel
- 2-dollarseddel
- 1 dollar-seddel
- Dollarmynter
- 1 dollar-mynt
- 50 Cent Coin – halvdollar, femti cent
- 25-centmynt – Quarter
- 10 cent-mynt – Dime
- 5 cent-mynt – Nikkel, fem cent
- 1 cent-mynt – Penny
Grunnleggende informasjon om dollar
💲 Gyldigheten av amerikanske dollar
Dollarsedler og -mynter er fortsatt offisielt gyldige, men enkelte eldre eller skadede sedler aksepteres kanskje ikke i praksis. Dette gjelder ofte eldre sedler med færre sikkerhetsfunksjoner.
🔄 Hvor mye koster 1 dollar i norske kroner?
Én dollar er omtrent 11,03 kr. For rask valutaomregning kan du bruke Google: søk for eksempel på «500 USD til NOK».
Dollarsedler
Det finnes dollarsedler i sirkulasjon med valører på 1, 2, 5, 10, 20, 50 og 100 dollar. Amerikanske sedler trykkes av Bureau of Engraving and Printing, som har kontorer i Washington D.C. og Fort Worth i Texas.
Papiret som brukes til trykking, har siden 1879 blitt levert av Crane & Co. i Massachusetts. Ved nærmere ettersyn kan man se små røde og blå tråder av ulik lengde. De kunstige fibrene er jevnt fordelt i papiret.
Spesielt eldre sedler kan lett forveksles fordi de har samme farge og størrelse på 156 × 66,3 mm. Nyere sedler har mer markante fargeforskjeller og sikkerhetselementer. Papiret i alle dollarsedler består av 75 % bomull og 25 % lin.
-
100-dollarseddel
Den første 100-dollarseddelen ble utstedt i 1862 som en amerikansk seddel. Den har et portrett av Benjamin Franklin på forsiden, og derfor kalles den ofte Bens, Benjamins, Franklins eller C-Note, med henvisning til romertallet for 100. Benjamin Franklin var en av USAs grunnleggere og spilte en nøkkelrolle i utformingen av uavhengighetserklæringen. Han ble imidlertid aldri valgt til president.
Sammen med 10-dollarseddelen er dette den eneste seddelen uten portrett av en president. Baksiden av 100-dollarseddelen viser Independence Hall i Philadelphia.
Ifølge statistikk fra 2022 utgjør 100-dollarsedler 34 % av sedlene i omløp. Interessant nok er gjennomsnittlig levetid for en 100-dollarseddel 23 år, ifølge statistikk. Kostnaden for å trykke en hundredollarseddel er $0.094 (1,04 kr).
-
50-dollarseddel
Forsiden av 50-dollarseddelen viser USAs 18. president, Ulysses S. Grant, med USAs Capitol på baksiden. Seddelen har fått kallenavnet Grant, og ble satt i sirkulasjon i 1862.
Den gjennomsnittlige levetiden for en 50-dollarseddel er 12 år, og i 2022 utgjorde 50-dollarseddelen omtrent 5 % av alle sedler i omløp. Produksjonen av en seddel koster $0.056 (0,62 kr).
-
20-dollarseddel
20-dollarseddelen viser USAs 7. president Andrew Jackson på forsiden, og et portrett av Harriet Tubman er annonsert for 2020. Ved utgangen av 2024 var denne planen imidlertid ikke gjennomført. Baksiden av 20-dollarseddelen viser Det hvite hus.
Den første seddelen ble introdusert i 1862, og i dag er den i gjennomsnitt i omløp i 7,8 år. Av alle sedlene som er i omløp, utgjør 20-dollarseddelen omtrent 21 %. Amerikanske myndigheter betaler $0.060 (0,66 kr) for å produsere én seddel.
-
10-dollarseddel
På forsiden av 10-dollarseddelen er det et portrett av USAs første finansminister, Alexander Hamilton. Sammen med 100-dollarseddelen er dette de to eneste sedlene som ikke har en amerikansk president på forsiden. Det er også den eneste seddelen med portrettet vendt mot høyre. Baksiden av seddelen viser finansdepartementets bygning i Washington, DC.
Ifølge statistikken utgjør 10-dollarsedlene 4 % av alle sedler i omløp, og de varer i gjennomsnitt i 5,3 år. En seddel ble første gang utstedt i 1862 og koster $0.055 (0,61 kr) å produsere.
-
5-dollarseddel
Den amerikanske 5-dollarseddelen har et portrett av Abraham Lincoln på forsiden, mens baksiden viser et minnesmerke over presidenten.
Seddelen ble første gang utstedt i 1862, og var tidligere kjent som «fin»-seddelen, som var det tyske eller jødiske navnet på femtallet. En femdollarseddel har en gjennomsnittlig levetid på 4,7 år, og deretter erstattes den av en ny seddel. Omtrent 6 % av alle sedler er femdollarsedler. Det koster $0.053 (0,58 kr) å produsere en femdollarseddel.
-
2-dollarseddel
To-dollarseddelen er en mindre vanlig amerikansk seddel, og utgjør bare 3 % av alle utstedte sedler. Etterspørselen etter sedler av denne valøren er lav, og folk er i ferd med å miste kjennskapen til dem. Det hender til og med at de forveksler en ekte 2-dollarseddel med en falsk.
Forsiden av seddelen viser et portrett av president Thomas Jefferson, mens baksiden viser et modifisert bilde av uavhengighetserklæringen av John Trumbull. Kostnaden for å produsere én seddel er $0.032 (0,35 kr).
-
1 dollar-seddel
En-dollarseddelen er den mest vanlige seddelen, med en andel på 26 % av alle sedler i 2022. Den har et portrett av president George Washington på forsiden og USAs nasjonale emblem med en hvithodehavørn på baksiden.
En-dollarseddelen i dagens størrelse har vært i produksjon siden 1929, og har siden 1957 båret det lovpålagte mottoet «In God we Trust». Seddelen, som har fått kallenavnet one, single, buck, bone eller bill, varer bare i 6,6 år i omløp.
Kostnaden ved å produsere en dollarseddel i 2024 er $0.032 (0,35 kr).
Dollarmynter
Dollarmynter er i omløp med valørene 1 dollar, 50 cent, 25 cent, 10 cent, 5 cent og 1 cent. De preges av United States Mint, som har kontorer i Philadelphia, Denver, San Francisco og West Point i New York. United States Mint har et gigantisk hvelv i Fort Knox i Kentucky.
De første amerikanske myntene ble preget i 1792. I dag er det dusinvis av varianter av myntene i omløp, og de skiller seg hovedsakelig fra hverandre ved de tematiske motivene på myntenes bakside.
-
1 dollar-mynt
En-dollarmynten er preget i gull, men i stedet for ekte gull brukes en kobber-messinglegering. Det finnes også sølvdollarmynter som er mynter for samlerformål, men de er ikke i vanlig sirkulasjon. Dollarmynten ble første gang preget i 1794, og den har en diameter på 26,5 mm og en tykkelse på 2 mm.
Myntens motiv varierer. Utgaven fra 2000 avbilder Sacagawea, et medlem av Shoshone-stammen, som var den eneste kvinnen som deltok i utforskningen av det amerikanske vesten på begynnelsen av 1800-tallet. Mellom 2007 og 2016 har ansiktene til amerikanske presidenter vekslet på forsiden.
Mellom 2009 og 2016 hadde baksiden motiver som hedret indianernes bidrag til USAs historie. Presidentmyntene fra 2007 hadde Frihetsgudinnen på den ene siden.
På dollarmynten kan du se en bokstav som indikerer myntverket som har preget mynten. P-en står for Philadelphia (mynten har blitt preget der siden 1793), S-en står for San Francisco (siden 1854), og W-en står for West Point (siden 1984).
-
50 Cent Coin – halvdollar, femti cent
50-centmynten har en diameter på 30,61 mm, en tykkelse på 2,15 mm og er dekorert med 150 fordypninger på kanten. Mynten er laget av en kobber-nikkel-legering og veier 11,34 gram.
50-centmyntene er preget med et design som ble introdusert i 1964, men interessen for denne mynten er fortsatt lav. Forsiden har et portrett av president John F. Kennedy, og baksiden har presidentens segl.
-
25-centmynt – Quarter
25-centmynten er sølvfarget, har en diameter på 24,26 mm og en tykkelse på 1,75 mm. Mynten veier 5,67 gram og har 119 fordypninger rundt kanten. Mynten har blitt preget med ujevne mellomrom siden 1796 og kontinuerlig siden 1831.
Myntens forside viser portrettet av George Washington, og på baksiden veksler fem motiver hvert år. Mellom 1999 og 2009 representerte de enkelte amerikanske delstater, og mellom 2010 og 2021 avbildet de amerikanske nasjonalparker. Det opprinnelige motivet kom tilbake i 2021.
Den uvanlige pålydende verdien på myntenheten kommer fra 1700-tallets spanske dollar, som var delbare i åtte deler (åttendedeler). Amerikanerne adopterte denne praksisen.
Produksjonskostnaden for én quarter i 2020 var $0.0760 (0,84 kr).
-
10 cent-mynt – Dime
10-centmynten har vært i omløp siden 1796, og den er laget av en legering av kobber og nikkel. Myntens kant har 118 fordypninger. Mynten har en diameter på 17,91 mm, en tykkelse på 1,35 mm og en vekt på 2,268 g.
Kallenavnet dime kommer fra det franske ordet dîme (dime, tiendedel). Produksjonskostnaden for én mynt er $0.0326 (0,36 kr).
Den nåværende utformingen av tiøren har vært uendret siden 1946. Forsiden viser et portrett av president Franklin D. Roosevelt og inskripsjonen Liberty, mens baksiden viser, fra venstre mot høyre, en olivengren, en fakkel og en eikegren.
-
5 cent-mynt – Nikkel, fem cent
Sølvnikkelen veier 5 gram, diameteren på mynten er 21,21 mm, tykkelsen er 1,95 mm og sammensetningen er en legering av 25 % nikkel og 75 % kobber. Kostnaden for å prege en mynt er $0.1154 (1,27 kr), noe som er mer enn dens pålydende verdi.
Forsiden av nikkelmynten viser et portrett av Thomas Jefferson, mens baksiden viser Monticello-monumentet i nærheten av Charlottesville i Virginia. Plantasjen ble bygget i 1772 av USAs tredje president.
-
1 cent-mynt – Penny
Den amerikanske mynten med den laveste pålydende verdien er kobberfarget, selv om 97,5 % av mynten består av sink. Dimensjonene på pennyen er 19,05 mm i diameter og 1,52 mm i høyden. Den veier 2,5 g og har blitt preget kontinuerlig siden 1793. Symbolet for cent er ¢.
Kostnaden for å prege en enkelt mynt i 2024 var $0.0307 (0,34 kr), og produksjonen av en penny ender med et årlig tap på $58000000 (639 953 440 kr).
Forsiden av éncentsmynten har et portrett av Abraham Lincoln, mens baksiden, som ble redesignet i 2010, viser unionsskjoldet med inskripsjonen E pluribus unum. Frem til 1956 var dette USAs uoffisielle motto, som kan oversettes med «av mange, én».
Bidra med ditt spørsmål eller din personlige erfaring