USAs offisielle valuta er amerikanske dollar. Det finnes syv ulike seddelvalører og seks ulike myntvalører i omløp. Amerikanske presidenter og andre kjente personligheter er avbildet på sedlene. Den offisielle forkortelsen for den amerikanske dollaren er USD, men dollarsymbolet brukes ofte som $.
Innholdsfortegnelse
- Grunnleggende fakta om dollar
- Dollarsedler
- 100-dollarseddelen
- 50-dollarseddelen
- 20-dollarseddelen
- 10-dollarseddelen
- 5-dollarseddelen
- 2-dollarseddel
- 1-dollarseddel
- Dollarmynter
- 1-dollarmynten
- 50 cent-mynt – halvdollar, femti cent
- 25-centmynten – Quarter
- 10 cent-mynt – Dime
- 5 cent-mynt – Nikkel, fem cent
- 1 cent-mynt – Penny
Grunnleggende fakta om dollar
💲 Gyldigheten av amerikanske dollar
Alle dollarsedler og mynter er fortsatt gyldige, uavhengig av utstedelsesår. I praksis kan du oppleve at butikker nekter å akseptere eldre sedler som har et lavere sikkerhetsnivå.
🔄 Hvor mye koster 1 dollar i NOK?
1 dollar er omtrent 11,03 kr. For en rask konvertering til en hvilken som helst valuta kan du bruke Google, bare søk for eksempel «500 USD til NOK».
Dollarsedler
Dollarsedler er i omløp i valører på 1, 2, 5, 10, 20, 50 og 100 dollar. Amerikanske sedler trykkes av Bureau of Engraving and Printing, med kontorer i Washington, D.C. C. og Fort Worth, Texas.
Papiret som brukes til trykking, har siden 1879 blitt levert av Crane and Co. i Massachusetts, og ved nærmere undersøkelse vil du legge merke til bittesmå røde og blå filamenter av ulik lengde. De kunstige fibrene er jevnt plassert i papiret.
Sedlene er lette å bytte ut, siden de er svært like i fargen og har samme størrelse på 156 × 66,3 mm. Papiret på alle dollarsedlene består av 75 % bomull og 25 % lin.
-
100-dollarseddelen
Den første 100-dollarseddelen ble trykket i 1861. Forsiden har et portrett av Benjamin Franklin, derav kallenavnene Bens, Benjamins, Franklins eller C-Note etter romertallet 100.
Sammen med ti-dollarseddelen er dette den eneste seddelen uten et portrett av presidenten. Baksiden av 100-dollarseddelen viser Independence Hall i Philadelphia.
Ifølge statistikk fra 2022 er 34 % av sedlene i omløp hundredollarsedler. Interessant nok er den gjennomsnittlige levetiden til en 100-dollarseddel 23 år. Kostnaden for å trykke en hundredollarseddel er $0.086 (0,95 kr).
-
50-dollarseddelen
Forsiden av 50-dollarseddelen viser USAs 18. president, Ulysses S. Grant, med USAs Capitol på baksiden. Seddelen har fått kallenavnet Grant, og ble satt i sirkulasjon i 1861.
Den gjennomsnittlige levetiden for en 50-dollarseddel er 12 år, og i 2022 utgjorde 50-dollarseddelen omtrent 5 % av alle sedler i omløp. Å trykke en seddel koster $0.052 (0,57 kr).
-
20-dollarseddelen
Forsiden av 20-dollarseddelen viser USAs 7. president Andrew Jackson, og i 2020 ble det lagt til et portrett av Harriet Truman. Baksiden av 20-dollarseddelen viser Det hvite hus.
Den første seddelen ble introdusert i 1861, og i dag er den i gjennomsnitt i omløp i 7,8 år. Av alle sedlene som er i omløp, utgjør 20-dollarseddelen omtrent 21 %. Amerikanske myndigheter betaler $0.053 (0,58 kr) for å produsere én seddel.
-
10-dollarseddelen
På forsiden av 10-dollarseddelen er det et portrett av USAs første finansminister, Alexander Hamilton. Sammen med 100-dollarseddelen er dette de to eneste sedlene som ikke har den amerikanske presidenten på forsiden. Det er også den eneste seddelen med et portrett som ser mot venstre. Baksiden av seddelen viser finansdepartementets bygning i Washington, DC.
Ifølge statistikken utgjør 10-dollarsedlene 4 % av alle sedler i omløp, og de varer i gjennomsnitt i 5,3 år. En seddel ble første gang utstedt i 1861 og koster $0.048 (0,53 kr) å produsere.
-
5-dollarseddelen
Den amerikanske 5-dollarseddelen har et portrett av Abraham Lincoln på forsiden, mens baksiden domineres av et minnesmerke over presidenten.
Seddelen ble første gang utstedt i 1861, og var tidligere kjent som «fin»-seddelen, som var det jødiske navnet på femtallet. En femdollarseddel har en gjennomsnittlig levetid på 4,7 år, og deretter erstattes den av en ny seddel. Omtrent 6 % av alle sedler er femdollarsedler. Det koster $0.048 (0,53 kr) å produsere én.
-
2-dollarseddel
2-dollarseddelen er den sjeldneste amerikanske seddelen, og utgjør bare 3 % av alle utstedte sedler. Etterspørselen etter sedler av denne valøren er lav, og folk er i ferd med å miste kjennskapen til den. Det hender til og med at de forveksler en lovlig 2-dollarseddel med en forfalskning.
Forsiden av seddelen viser et portrett av president Thomas Jefferson, mens baksiden har et modifisert bilde av uavhengighetserklæringen av John Trumbull. Kostnaden for å produsere en seddel er $0.028 (0,31 kr).
-
1-dollarseddel
En-dollarseddelen er den mest brukte seddelen, med en andel på 26 % av alle sedler i 2022. Den har et portrett av president George Washington på forsiden og USAs nasjonale emblem med en hvithodehavørn på baksiden.
En-dollarseddelen i dagens størrelse har vært i produksjon siden 1929, og har siden 1957 båret det lovpålagte mottoet «In God we Trust». Seddelen, som har fått kallenavnet one, single, buck, bone eller bill, varer bare i 6,6 år i sirkulasjon.
Kostnaden ved å produsere en dollarseddel i 2023 er $0.028 (0,31 kr).
Dollarmynter
Dollarmynter er i omløp i valørene 1 dollar, 50 cent, 25 cent, 10 cent, 5 cent og 1 cent. De blir preget av United States Mint, som har kontorer i Philadelphia, Denver, San Francisco og West Point i New York. Myntverket har et gigantisk hvelv i Fort Knox i Kentucky.
De første amerikanske myntene ble preget i 1793. I dag er det dusinvis av varianter av myntene i omløp, som hovedsakelig skiller seg fra hverandre i tematisk design på baksiden.
-
1-dollarmynten
En-dollarmynten er preget i både gull og sølv, og i stedet for ekte gull brukes en kobber-messinglegering. Dollarmynten ble første gang preget i 1794, og har en diameter på 26,5 mm og en tykkelse på 2 mm.
Myntens motiv varierer; i 2000-utgaven var det Sacagawea fra Shoshone-stammen, som var den eneste kvinnen som deltok i oppdagelsen av det amerikanske vesten på begynnelsen av 1800-tallet. Mellom 2007 og 2016 vekslet ansiktene til amerikanske presidenter på forsiden.
Mellom 2009 og 2016 har baksiden hatt motiver som minnes indianernes bidrag til USAs historie. Myntene fra 2007 viser Frihetsgudinnen.
På dollarmynten kan du legge merke til en bokstav som indikerer myntverket som har preget mynten. P-en står for Philadelphia (dollarmynter har blitt preget her siden 1793), S-en står for San Francisco (siden 1854), og W-en står for West Point (siden 1984).
-
50 cent-mynt – halvdollar, femti cent
50 cent-mynten i sølv har en diameter på 30,61 mm, en tykkelse på 2,15 mm og er dekorert med 150 fordypninger på kanten. Mynten er laget av en kobber-nikkel-legering og veier 11,34 gram.
Det er liten interesse for 50 cent-mynten blant folk, så mynten med 1964-design er fortsatt i omløp. Forsiden viser et portrett av president John F. Kennedy, mens baksiden bærer presidentens segl.
-
25-centmynten – Quarter
25-centmynten er sølvfarget, 24,26 mm i diameter og 1,75 mm tykk. Mynten veier 5,67 g og har 119 fordypninger rundt kanten. Mynten har blitt preget med ujevne mellomrom siden 1796 og kontinuerlig siden 1831.
Myntens forside viser portrettet av George Washington, og på baksiden veksler fem motiver hvert år. Mellom 1999 og 2009 representerte de enkelte amerikanske delstater, og mellom 2010 og 2021 avbildet de amerikanske nasjonalparker. Det opprinnelige motivet kom tilbake i 2021.
Den uvanlige pålydende verdien på mynten har sin opprinnelse i spanske dollar, som ble delt inn i åttendedeler på midten av 1800-tallet. Amerikanerne adopterte denne praksisen.
Produksjonskostnaden for en quarter i 2020 var $0.0760 (0,84 kr).
-
10 cent-mynt – Dime
Sølvdimenten har vært i omløp siden 1796, og er laget av en legering av kobber og nikkel. Kanten av mynten er dekket av 118 fordypninger. Mynten har en diameter på 17,91 mm, en tykkelse på 1,35 mm og en vekt på 2,268 g.
Kallenavnet dime kommer fra det franske ordet dîme (dime, tidel). Produksjonskostnaden for én mynt er $0.0.0326 (0,00 kr).
Den nåværende utformingen av tiøren har vært uendret siden 1946. Forsiden viser et portrett av president Franklin D. Roosevelt og inskripsjonen Liberty, mens baksiden viser, fra venstre mot høyre, en olivengren, en fakkel og en eikegren.
-
5 cent-mynt – Nikkel, fem cent
Sølvnikkelen veier 5 gram, diameteren på mynten er 21,21 mm, tykkelsen er 1,95 mm og sammensetningen er en legering av 25 % nikkel og 75 % kobber. Det koster $0.0653 (0,72 kr) å prege én mynt, noe som er mer enn myntens pålydende verdi.
Forsiden av nikkelmynten viser et portrett av Thomas Jefferson, mens baksiden viser Monticello-monumentet i nærheten av Charlottesville i Virginia. Plantasjen ble bygget i 1772 av USAs tredje president.
-
1 cent-mynt – Penny
Den amerikanske mynten med lavest valør er kobberfarget, selv om 97,5 % av mynten består av sink. Dimensjonene på pennyen er 19,05 mm i diameter og 1,52 mm i høyden. Den veier 2,5 g og har blitt preget kontinuerlig siden 1793. Symbolet for cent er ¢.
Kostnaden for å prege en enkelt mynt i 2020 var $0.0151 (0,17 kr), og produksjonen av en penny ender med et årlig tap på $58000000 (639 953 440 kr).
Forsiden av éncentsmynten har et portrett av Abraham Lincoln, mens baksiden, som ble redesignet i 2010, viser unionsskjoldet med inskripsjonen E pluribus unum. Frem til 1956 var dette USAs uoffisielle motto, som kan oversettes med «En av mange».
Bidra med ditt spørsmål eller din personlige erfaring