Roadtrip USAs nasjonalparker – beste reiserute, kart og tips

av Petr Novák, ? Nøyaktigheten av informasjonen i denne artikkelen ble sist verifisert på denne datoen. Hvis du oppdager feil, vennligst gi oss beskjed i kommentarfeltet. Takk :-) Oppdatert 03/01/2024 Arizona, California, Grand Canyon, Leiebil og bilkjøring, Los Angeles, Nasjonalparker, Reiseguide, Road Trips, Sommer i USA, Tips og triks, Tips til reisen

For vandrere og naturentusiaster er våren sannsynligvis den beste tiden å besøke det amerikanske Midtvesten. Temperaturene er behagelige, nasjonalparkene er ennå ikke overfylt av folk, prisene har ikke nådd toppen av sommersesongen, og du har vanligvis ingen problemer med å finne deg til rette og parkere. Deretter kan du begi deg ut på en av de vakre turene for å beundre den blomstrende naturen som ennå er uberørt av varmen.

Som alt annet kan et besøk i lavsesongen om våren (i vårt tilfelle april-mai) ha noen ulemper. Noen fjellveier og fjelloverganger kan for eksempel fortsatt være stengt på grunn av snø i høyden, mens det andre steder kan foregå oppussing og forberedelser til sommerens høysesong. Uventede omkjøringer og stengte veier kan ta deg på sengen, og det samme kan nattetemperaturer under frysepunktet i høyereliggende strøk.

Nasjonalparkene i USA og deres turistinfrastruktur

Amerikanerne verdsetter og beskytter sitt naturlige miljø, men de sørger også for at besøkende kan nyte naturens skjønnhet fullt ut. Dette er mulig takket være den eksepsjonelle og velfungerende turistinfrastrukturen i alle nasjonalparker, samt delstatsparker, reservater osv.

De fleste parker (med unntak av Mojave og Death Valley) krever gyldig inngangsbillett. Denne billetten, eller det mye brukte og anbefalte Årskortet, kan kjøpes i billettkontoret ved inngangen til parken. Billettkontoret har vanligvis en bom på veien, noen ganger mange kilometer fra sentrum av parken.

Sammen med passet får du gratis parkkart og turistbrosjyrer med all nødvendig informasjon.

Parkens infrastruktur omfatter nettverk av turstier, besøkssentre, museer, parkeringsplasser, campingplasser, overnattingsmuligheter, toaletter, dusjer, vaskerier, butikker, skyttelbussnettverk og alle andre turisttjenester du kan tenke deg. Det finnes drikkefontener og kraner med gratis drikkevann.

Alt er perfekt og tydelig merket og organisert slik at alle kan forstå det. Parkpersonalet og skogvokterne er tilgjengelige for å hjelpe til ved behov.

Roadtrip gjennom Midtvesten i USA

Vår reise med bobil i månedsskiftet april/mai varte i 24 dager og dekket 6 100 km på følgende reiserute: Los Angeles – Mojave-ørkenen – Grand Canyon – Lake Powell – Monument Valley – Arches – Dead Horse Point – Capitol Reef – Grand Staircase Escalante – Bryce Canyon – Zion Canyon – Las Vegas – Hoover Dam – Death Valley – Ancient Bristlecone Pine Forest – Yosemite – Kings Canyon – Sequoia – San Francisco – Los Angeles.

På den nevnte bilturen så og besøkte vi mange turiststeder og attraksjoner. Jeg fokuserer på de reisemålene jeg anser som høydepunktene, med mer detaljerte beskrivelser av turene vi selv gjennomførte.

1. 

   Mojave-ørkenen

   Kjøreturen fra Los Angeles til Mojave-ørkenen tar ca. 5 timer.

   Mojave-ørkenen er vidstrakt, ubebodd og øde, og det er ingen inngangspenger.

   Det vil kanskje overraske noen at jeg beskriver det som en vakker botanisk hage i blomst. Om våren er den virkelig det. Kaktuser av alle slag og fasonger blomstrer med livlige blomster, de gule buskene med ørkenroser dufter i luften på avstand, og mangfoldet og overfloden av de allestedsnærværende ørkenblomstene som blomstrer på denne tiden av året, er overveldende. Alt dette akkompagneres av sang fra fugler, jordekorn, harer, utallige insekter, øgler osv.

   Du kan vandre, sykle offroad, vandre mellom klipper, kløfter, sanddyner og slå leir nesten overalt uten å treffe på noen andre.

   Kelso Dunes er de største sanddynene i Mojaveørkenen, den høyeste måler 200 meter. Kelbaker Road fører til en parkeringsplass i nærheten, og derfra går det en 5,00 km-sti til toppen av sanddynene. Det er best å starte om morgenen eller kvelden. Ikke bare på grunn av varmen om dagen, men også fordi det er en sann fryd å oppleve soloppgang eller solnedgang på toppen av sanddynene. Sanddynene kan virke nære, men de er virkelig høye, og det kan være litt utfordrende å gå i sanden. Regn med at det tar lengre tid å klatre opp til toppen enn det ser ut til fra parkeringsplassen.

   Mojave-ørkenen virker litt forsømt for meg. Det er derfor jeg vil understreke hvor mye dens skjønnhet og livlige vårnatur overrasket oss. Jeg vil definitivt sette av mer enn 1,5 dag til et nytt besøk.

   • Tilgjengelige overnattingssteder: Hoteller rundt Mojave-ørkenen
   • Google Maps veibeskrivelse
2. 

   Grand Canyon – South Rim

   Den ærefrykten som skyller over deg når du står på kanten, kan ikke beskrives med ord. Synet kan få tårene til å trille, og det er ubestridelig at Grand Canyon er uten sidestykke i verden. Dette understrekes ytterligere av en upåklagelig turistinfrastruktur og alt som følger med den.

   Rim Trail er den mest kjente, mest besøkte og mest tilgjengelige stien langs South Rim of the Canyon, og forbinder utallige fantastiske utsiktspunkter. Den er tilgjengelig for alle, inkludert bevegelseshemmede, rullestolbrukere, foreldre med barn, barnevogner osv. Du kan gå den og beundre Grand Canyon hele dagen lang.

   Jeg anbefaler at du benytter deg av skyttelbussnettet (gratis med inngangsbilletten til nasjonalparken), som har tre sløyfer som forbinder mer avsidesliggende steder og utsiktspunkter. Her får du se Grand Canyon fra et annet perspektiv. Du kan gå av og på etter eget ønske, shuttlebussen går fra morgen til kveld, og alt er effektivt organisert av parkpersonalet.

   For turentusiaster som, i likhet med oss, ikke nøyer seg med å gå «bare» langs kanten, finnes det en rekke andre kjente stier, hvorav flere fører til bunnen av kløften.

   South Kaibab Trail er kjent for å være den vakreste. Stien fra toppen til bunnen av dalen er omtrent 12,00 km lang, men du må klatre 1 500 m! Det er verdt å merke seg at det generelt ikke anbefales å gå denne turen på én dag (til bunnen og tilbake). Hvis du bestemmer deg for å prøve, bør du gå ned én dag, overnatte på bunnen (der det er basecamp) og klatre opp igjen neste dag. Sørg for at du har rikelig med vann, mat og campingutstyr. Jo dypere du kommer ned i kløften, jo høyere blir temperaturen. Den kan komme opp i 50°C om sommeren, noe som innebærer risiko for dehydrering og overoppheting. Selv om noen klarer å ta seg frem og tilbake på én dag, har det forekommet hendelser. Det er viktig å respektere Grand Canyon og ikke overvurdere egne evner. Nedstigningen er overkommelig, men oppstigningen tilbake er svært utfordrende.

   South Kaibab Trail er en virkelig bemerkelsesverdig vandring som til tider går bratt nedover og til andre mer forsiktig. Stien er bred nok til at man kan kjøre med muldyr. Utsikten og perspektivene er forskjellige fra kanten av kløften og forandrer seg etter hvert som du kommer lenger og lenger ned. Det er ingen snackbarer eller vannforsyninger, men det finnes av og til toaletter. Stien kan være ganske travel, spesielt på toppen, selv i lavsesongen, som alle andre steder i Grand Canyon. Likevel er det absolutt verdt å gå ned i hvert fall en del av kløften for å få en unik opplevelse.

   • Tilgjengelige overnattingssteder: Hoteller rundt Grand Canyon
   • Rute på Google Maps
3. 

   Monumentdalen

   Precis som Grand Canyon er grand, er Monument Valley monumental.

   Monument Valley ligger i Utah, innenfor territoriet til Navajo Indian Tribe. Det betyr at du, i motsetning til andre turistattraksjoner i indianerreservater (f.eks. Antelope Canyon, Havasu Fall osv.), ikke kan bruke sesongkort for å komme inn i USAs nasjonalparker – Annual Pass America The Beautiful. Navajo har sine egne regler, forskrifter, priser (ofte ganske høye) og billetter. Her var kostnaden per bil og mannskap $20 (221 kr).

   Monument Valley er et fantastisk rødt ørkenlandskap i Navajo National Reserve, med ruvende sandsteinssøyler som kan bli opptil 300 meter høye. Landskapet er kjent fra mange filmer, westernfilmer, bakgrunnsbilder osv., men overrasker likevel i virkeligheten og ligner en scene fra Mars.

   Du kan kjøre direkte mellom de majestetiske fjellformasjonene i egen eller leid bil. Det er ikke tillatt å kjøre bobil på den flere titalls kilometer lange naturskjønne ruten på grusvei som ikke er asfaltert.

   Vi gikk den 6,00 km lange Wildcat Trail. Den enkle stien slynger seg gjennom et vakkert, romantisk ørkenlandskap (som blomstrer vakkert om våren), rundt flere steinblokker. Stedets og turens sjarm ble forsterket av det faktum at vi bare møtte tre andre «turentusiaster» i løpet av hele turen. Interessant nok foretrekker gjennomsnittsamerikaneren å kjøre bil der det er mulig. Vi traff imidlertid på en vakker, ung klapperslange, noe som var en utrolig opplevelse.

   • Mulig overnatting: Hoteller rundt Monument Valley
   • Google Maps veibeskrivelse
4. 

   Arches nasjonalpark

   Selv om Arches nasjonalpark i Utah ikke er like stor som andre amerikanske parker, kan den skryte av flest fjellbuer i verden, med over 2000.

   Parken er et populært reisemål for turister, spesielt i den nærliggende byen Moab, som tiltrekker seg terrengkjørere og friluftsentusiaster. Herfra er det kort vei til Canyonlands nasjonalpark og Dead Horse Point State Park. Den vennlige byen Moab har et stort utvalg av overnattingssteder, campingplasser, restauranter og utendørsaktiviteter.

   Parkens mest berømte fjellbue er utvilsomt Delicate Arch. En 5,00 km-sti med samme navn fører direkte til buen. Den andre, kortere stien til utsiktspunktet Upper Delicate Arch Viewpoint var noe skuffende, ettersom den gir utsikt over Delicate Arch på så lang avstand at det knapt er verdt anstrengelsen å gå dit.

   Stien strekker seg til den andre siden av parken, der campingplassen ligger. Her var vi mest begeistret for Devils Garden Trail. Denne turen gir mange muligheter til å beundre de mange steinbuene og formasjonene, inkludert den bemerkelsesverdige Landscape Arch. Derfra blir stien mer utfordrende, men utsikten over de røde fjellformasjonene og det omkringliggende landskapet blir enda mer spektakulær. Og som vanlig er det slik at jo lenger og lengre du går, jo færre mennesker møter du.

   • Tilgjengelige overnattingssteder: Hoteller rundt Arches Park
   • Google Maps veibeskrivelse
5. 

   Bryce Canyon

   Bryce Canyon er ikke spesielt langstrakt og ligger på ca. 2 600 m. Selv i mai var det fortsatt rester av snø enkelte steder, og tidlig om morgenen, under en klar solskinnshimmel, ble vi overrasket av en temperatur på -7,00°C.

   Det er uansett vel verdt et besøk. Det var et av de mest fotogene landskapene vi opplevde på turen vår.

   Kanjonen er full av røde og hvite tårn og spir av kalkstein, såkalte hoodoos, som er karakteristiske for området. Dette slående og uvanlige landskapet kan beskues fra Rim Trail i kløftens øvre kant, som kan sammenlignes med Grand Canyon. Også her går det en gratis skyttelbuss mellom de ulike utsiktspunktene.

   Det ville være et tap å ikke unne seg en nærmere titt fra en av stiene som fører rett mellom tårnene og inn i kløften. Tidlig om morgenen legger vi ut på Navajo Loop Trail (betegnelsen «loop» gjenspeiler riktignok stiens form enkelte steder). Andre stier som Queens Garden Trail og Peekaboo Loop følger etter. Uansett hvilken sti du velger, er ingen av dem altfor anstrengende, og alle byr på spektakulær utsikt og natur. Vi var alene i dalen om morgenen, men utover dagen tiltrekker stiene seg flere turgåere.

   • Tilgjengelige overnattingssteder: Hoteller rundt Bryce Canyon
   • Rute på Google Maps
6. 

   Sion nasjonalpark

   Zion er særegen ved at i motsetning til andre parker der du er på toppen av kløften og ser ned (som i Bryce eller Grand Canyon), tar bomveien her deg til bunnen av kløften. Her må du sette fra deg bilen på den anviste parkeringsplassen.

   Den naturskjønne veien gjennom kløften er kun tilgjengelig med gratis, miljøvennlige shuttlebusser resten av veien. Disse bussene stopper flere steder langs veien og tilbyr ulike muligheter for turer.

   Disse spenner fra enklere turer langs åssiden eller kanjonbunnen, til mer eventyrlige turer gjennom elven og vannet (Narrows Trail), og til og med opp til den berømte Angels Landing Trail (4,00 km). Sistnevnte gir de mest dristige besøkende en utsikt ovenfra og ned i kløften.

   De modigste besøkende tar denne ekstreme turen, som går fra bunnen av kløften til kanten av en klippe som er omtrent 450 m høy. Stien følger klippeavsatsene og må navigeres langs innsnevringer og rygger ved hjelp av sikkerhetskjettinger. På grunn av de mange dødsulykkene som har skjedd, diskuteres det stadig om stien er egnet for allmennheten. Vi anbefaler alle som vurderer å gå denne turen, å se bilder eller videoer på nettet. Selv om denne turen ikke er for alle, spesielt ikke for barn, tiltrekker den seg et stort antall turister. Hvis du ikke lider av høydeskrekk (som meg selv) og tar turen, vil du selvfølgelig bli belønnet med en fantastisk og unik utsikt over hele Zion Park-dalen.

   • Tilgjengelige overnattingssteder: Hoteller rundt Zion Park
   • Google Maps veibeskrivelse
7. 

   Death Valley nasjonalpark

   Det tørreste, varmeste og laveste punktet i USA er Death Valley.

   I dette vidstrakte, øde og ugjestmilde ørkenlandskapet er det mye å se. De endeløse veiene som krysser dalen og saltpannene er fascinerende i seg selv.

   Stopp ved Zabriskie Point og få en fantastisk utsikt over de omkringliggende fjellformasjonene og landskapet, spesielt i morgen- og kveldslyset. Badwater Basin er en karrig saltpanne som ligger 86 m under havoverflaten. Den høyeste temperaturen som er registrert her om sommeren, er 57°C.

   I motsetning til andre amerikanske ørkener er Death Valley ikke dekket av sand, men av grus og stein. Noen få sanddyner finnes imidlertid enkelte steder.

   Vi dro ut før soloppgang for å besøke den mest berømte av disse, Mesquite Flat Dunes ved Highway 190. Sanddynene kan være ganske villedende, og vi ble overrasket over hvor langt vi hadde beveget oss fra parkeringsplassen i løpet av vår barfotetur, mens vi beundret og tok bilder av området.

   Å være vitne til soloppgangen fra toppen av sanddynene, lysets og skyggenes spill på den vindrippede sanden og sporene etter ørkenens dyreliv var utvilsomt en av de sterkeste opplevelsene i Death Valley.

   • Tilgjengelige overnattingssteder: Hoteller i og rundt Death Valley
   • Google Maps veibeskrivelse
8. 

   Forhistorisk skog av bristlecone furu

   Den ikke så kjente og besøkte Ancient Bristlecone Pine Forest ligger i en høyde på omtrent 3 000 m, øst for fjellkjeden Sierra Nevada.

   Dette stedet er spesielt fordi det er hjemsted for de eldste levende organismene på planeten – langbladede furutrær. Den eldste av dem, kjent som Methuselah, er imponerende 4800 år gammel.

   Mens noen av trærne her er døde, er andre fortsatt i live, og alle ligner storslåtte bonsaitrær. Naturelskere bør ikke gå glipp av denne parken. Til og med den vidstrakte utsikten over Sierra Nevada-fjellene, inkludert USAs høyeste topp (utenfor Alaska), er et must. – Mount Whitney på 4 421 m – er verdt turen.

   • Tilgjengelige overnattingssteder: Hoteller i nærheten av Ancient Bristlecone Pine Forest
   • Google Maps veibeskrivelse
9. 

   Yosemite Valley nasjonalpark

   Yosemite Park, med sin fantastiske natur, fossefall og berømte klatrevegger som El Capitan og Half Dome, er et paradis for turgåere og klatrere. Området er stort og kan utforskes i mange dager. Det mest besøkte området er Yosemite Valley.

   Yosemite er en eksepsjonell park, men den har også sine ulemper, blant annet nærheten til Californias kyst og de store byene og tilgjengeligheten fra de store befolkningssentrene. Selv på hverdager i den mindre overfylte vårsesongen var det mange turister, besøkende, biler og forberedelser til høysesongen med pågående reparasjoner og oppussing. Det er ønskelig med en løsning som ligner på Zion nasjonalpark, der turistene må parkere bilene sine og bruke parkens shuttlebusser. Det ville utvilsomt heve stemningen i Yosemite Valley og bidra til at de besøkende får en bedre opplevelse. Ærlig talt kan jeg ikke se for meg situasjonen i høysesongen om sommeren, og det ønsker jeg kanskje heller ikke.

   Våren er tiden da Yosemite Falls viser sitt fulle potensial, takket være snøsmeltingen på fjellryggene. De høyeste, todelte, 739 m høye Yosemite Falls var umulige å fotografere, bortsett fra på avstand, på grunn av den allestedsnærværende tåken. Jeg ville ha risikert å gjøre kameraet mitt vått. Med ett ord – vakkert!

   Stien Mirror Lake Trail er en hyggelig 6,00 km tur gjennom dalen til innsjøen med utsikt over Half Dome-veggen. Det er en nydelig sti gjennom skogen og langs elven, og den er også tilrettelagt for funksjonshemmede som kan kjøre bil.

   En kort sti gjennom skogen i den andre enden av dalen fører deg til foten av klatremekkaet El Capitan-veggen. Veggen er nesten loddrett, 900 m høy, og klatrerne ser ut som maur på lang avstand. Man får vondt i nakken av å se den, og det er umulig å fange den fullt ut i kamerasøkeren. Honnør til Adam Ondra fra Tsjekkia, som klatret den mest utfordrende ruten på rekordtiden åtte dager!

   Den mest fantastiske og berømte utsikten over Yosemite Valley er fra Tunnel View, som ligger ved tunnelen på Access Road No. 41. Det er en parkeringsplass og et observasjonsdekk med dusinvis av fotografer på rekke og rad. Utsikten herfra er fantastisk vakker uansett årstid.

   • Tilgjengelige overnattingssteder: Hoteller i Yosemite Valley
   • Google Maps veibeskrivelse
10. 

    Sequoia nasjonalpark

    Vi har alle hørt om disse ruvende trærne, men å være vitne til dem med egne øyne er virkelig imponerende.

    Disse kolossene når høyder på opptil 100 m, er nesten 3000 år gamle og er så voluminøse at du komfortabelt kan bo i hulrommene deres. For å legge armene rundt den største av dem må du samle 20 venner, ta hverandre i hendene og danne en sirkel. Sequoiatrærne er i sannhet kjemper.

    Sequoia finnes bare på fjellryggene i Sierra Nevada-fjellene i Kings Canyon og Sequoia nasjonalparker. Disse to parkene ligger i nærheten av hverandre, og de fleste av de populære stiene og fotturene gjennom Giant Forest er verken anstrengende eller lange. Verdens største tre, General Sherman, ligger i Sequoia Park, og den korte stien Big Tree Trail byr på en herlig sløyfe rundt en fjelleng omkranset av ruvende redwoods.

    Det nest største treet, kalt General Grant, finnes i Kings Canyon. En vei går gjennom begge parkene, og som vanlig i USA er de viktige landemerkene godt merket slik at det er lett å finne frem.

    • Tilgjengelig overnatting: Hoteller rundt Sequoia Park
    • Google Maps veibeskrivelse
Bilutleie i USA med laveste prisgaranti Få prisen

Noen observasjoner og interessante fakta til slutt

1. De fleste parker i USA selger ikke drikke i PET-flasker av miljøhensyn.
2. Årskortet kan ikke brukes i parker på indianerterritoriet.
3. I Death Valley koster bensin omtrent $4 (44 kr) mer per liter enn andre steder.
4. Walmart, McDonald’s og andre butikkjeder er fraværende i Utah, særlig i Indianerterritoriet utenfor de store byene.
5. Det er vanskelig å finne alkohol på landsbygda i Utah. Hvis det er tilgjengelig, er det i en bortgjemt Liquor Shop bak en tykk barriere. Prisen på en flaske bordvin var så høy at vi undertrykte suget. Det finnes barer, men vanlige butikker selger ikke alkohol. Et stort marked informerte meg om at de ikke fører alkohol. Øl på det meste, men som regel noe fruktøl.
6. I Las Vegas, Nevada, vil du kompensere for det; alkohol og berusede personer er til stede på hvert eneste hjørne.
7. Motorveien til spøkelsesbyen Bodie vedlikeholdes ikke om vinteren. Det var fortsatt snø i mai, så den var stengt.
8. Av samme grunn var overgangene over Sierra Nevada-fjellene, inkludert det berømte Tioga Pass, stengt i løpet av våren. Vår opprinnelig planlagte korte tur fra Death Valley til Yosemite ble en dagslang omvei på 400 km!

Forfatteren av denne artikkelen er Renata Tunová. Andre spektakulære bilder fra reisene hennes, ikke bare i USA, finner du på RenataTunovas Instagram.