På den første flyplassen i USA må reisende gjennomføre et innreiseintervju i USA med en immigrasjonsoffiser. Det spiller ingen rolle om de reiser på et visum eller et ESTA reiseregistrering. I de aller fleste tilfeller ender intervjuet med en innreisetillatelse. I diskusjonen nedenfor finner du autentiske erfaringer og innsikt fra lesere om prosessen med innvandringsintervjuet.
Innholdsfortegnelse
Din erfaring med innvandringsintervjuet i USA
Jeg er veldig takknemlig for alle erfaringer du har hatt med opptaksintervjuet i USA. Legg dem gjerne inn i kommentarfeltet under artikkelen, bare husk å oppgi flyplass og når intervjuet fant sted.
For informasjon om intervjuprosessen, spørsmål du bør stille og andre råd, se innvandringskontroll i USA.
Leserkommentarene nedenfor er ikke redigert; teksten gjenspeiler ikke nettstedoperatørens mening. 😊
-
Thomas, 3. november 2022
«Hei, jeg har reist til USA utallige ganger (anslagsvis 20 ganger). Innreiseintervjuet varierer fra flyplass til flyplass. Et råd til alle: Hvis du ikke har noen ulovlige hensikter og planlegger å gjøre det du har oppgitt på ESTA-en din, vil de alltid slippe deg inn i USA.
Til de reisende som har dårlig engelsk eller blir avskrekket av en språkbarriere: ikke bekymre deg for det. Asiater uten språkkunnskaper besøker for eksempel slektninger der, og de passerer også. Noen ganger vil tollerne spøke med deg, gi deg reisetips eller til og med spørre deg om jobb og familie.
Personene de velger ut for ekstra inspeksjon, velges ut på grunnlag av kriterier som det siste landet de besøkte eller noen interne risikokarakteristikker. Hvis du oppfyller disse, er du uheldig. Men selv det kan håndteres.
Jeg har også en ubehagelig personlig erfaring med å reise inn i USA. Jeg skulle krysse grensen fra Canada tilbake til USA. Vi kjørte en vakker landevei som endte med en grenseovergang inn i USA. Toll- eller ICE-tjenestemannen spurte meg hva jeg gjorde der. Jeg begynte å fortelle ham hva annet jeg ville se i USA (vi skulle fly hjem fra New York om noen dager), men han spurte hvorfor jeg var akkurat der.
Jeg fortalte ham at jeg ville inn i USA. Han spurte hvorfor jeg ikke kjørte på motorveien. Jeg fortalte ham sannheten, at jeg tok bilder av landskapet og de overbygde broene, og at hvis det var et problem for meg å krysse grensen her, ville jeg kjøre dit han anviste. Det irriterte ham nok til at vi tilbrakte en halvtime til der. Under et svært ubehagelig forhør er det viktig å forholde seg rolig og svare sannferdig. Til slutt konfiskerte han brødet og smøret mitt, som vi fortsatt hadde paprika til å småspise på (som ikke skulle transporteres), og vi kunne fortsette.
Det var ubehagelig, men avskrekket meg ikke fra å reise. Tollbetjenten gjorde teknisk sett ikke noe galt. Han var sannsynligvis lokal, så han så på meg som utlending som en potensiell trussel. Jeg ønsker alle lykke til med mennesker.»
-
Romansk, 2. juni 2021
«Juni 2019, fly fra Praha til Chicago, ESTA, 89 dagers opphold.
Da jeg gikk av flyet, ble jeg henvist til en tradisjonell skranke der de tok fingeravtrykkene mine.Et par raske spørsmål, og alt var i orden. Ekspeditøren klarte imidlertid ikke å ta et avtrykk av høyre tommel, og etter ca. 6 minutters forsøk mumlet han: «Hva i helvete feiler det deg, mann?» og ba meg gå til side og vente. Jeg vet fortsatt ikke om det var en avtalt øvelse, eller om han virkelig ikke klarte å ta et avtrykk. Etter noen minutter kom det en betjent, og jeg ble ført til et siderom der rundt 30 andre personer ventet.
Jeg, som er en hvit mann fra Kladno, var ganske redd. Etter en times venting (ingen sa noe til meg), tok jeg frem telefonen for å informere vennen min om at jeg kanskje ikke ville rekke flyet. Ti sekunder etter at jeg hadde tatt frem telefonen, ble jeg imidlertid advart av en politimann som sa at det ikke var tillatt å bruke telefonen der.
Etter ytterligere en time kom en betjent inn, tok meg med til et sidekontor og startet et omtrent 15 minutter langt intervju med standardspørsmål.
Han spurte om reiseplanene mine, hva jeg skulle gjøre i Tsjekkia, hvem som betalte for reisen, hvor jeg skulle bo, hvor mye penger jeg hadde og hvor mye jeg hadde på kortet. Så ba han meg låse opp telefonen og legge den igjen hos ham. Et kvarter senere fulgte den samme spørsmålsrunden (jeg antar at han prøvde å ta meg i å lyve). Til slutt fikk jeg telefonen tilbake med ordene «Husk, ingen jobber i USA, bare turisme». Så ble jeg avskjediget. Etter det ventet en hyggelig dame på meg med ekstra billetter. Til slutt var alt i orden. Men jeg tror ikke jeg reiser via Chicago neste gang, for sikkerhets skyld.»
-
Tonda, 20. februar 2020
«Jeg vil dele min intervjuopplevelse på LAX i februar 2020. Etter å ha ankommet og stått i kø i omtrent 30 minutter, kom vi til kioskene (andre gang på ESTA).
Etter å ha fylt ut CBP-informasjonen, tatt bilde og tatt fingeravtrykk, skrev CBP ut passene våre, og vi måtte vente i køen i 30 minutter til. Til slutt var det bare tre ansatte igjen. Da jeg observerte den lange prosessen med de foran meg, ble jeg litt bekymret.
Da det ble vår tur, gikk vi tre om gangen. Jeg ga ham bare tre pass og tre billetter fra kiosken. Han så på dem i ca. 10 sekunder, stilte ingen spørsmål, satte stempler på billettene (han satte ingen i passene og beholdt billettene) og ønsket oss en fin ferie. Det var overraskende enkelt. Så igjen, alt var i orden.»
-
Jirka, 30. august 2019
«Jeg var i New York i desember i fjor sammen med min kone og datter i fem dager. Immigrasjonsintervjuet fant sted på JFK og var over før jeg i det hele tatt fikk med meg at det var et immigrasjonsintervju. Det var allerede en flyplassansatt ved inngangen til en hall som hele tiden dirigerte, delte opp, skyndte seg, veiledet, … og sørget for at det ikke ble trengsel.
Etter ca. 10 minutter sto jeg foran en uniformert tjenestemann som spurte hvor mye penger jeg hadde, hvor lenge jeg skulle bli, hvor jeg skulle bo og om det var første gang. Til slutt ba han meg legge fingrene på skanneren og ansiktet mot skanneren. Det var alt. Fem minutter senere satt vi i en Uber, og 40 minutter senere sjekket vi inn på en AirBnB i Bushwick.»
-
René, 24. juni 2019
«Hei, vi fløy fra Wien til LA 27. mai 2019 for en tre ukers roadtrip i parkene. Vi fylte ikke ut tolldeklarasjonsskjemaet på flyet. På flyplassen er det kiosker der du skanner passet ditt, tar fingeravtrykk og tar et bilde. Du må svare på noen ja/nei-spørsmål (skulle ønske jeg husket hva de spurte om…).
Det var imidlertid omtrent fem av dem. Hvis du er et ektepar, kan du bruke én kiosk (arrangøren ved kioskene oppfordrer til og med direkte til dette). Selv om vi var tre, måtte vennen min bruke en egen kiosk. Pass og fingeravtrykk skannes separat for hver person. Hvis du støter på et problem, er det god hjelp å få. En kvittering skrives ut fra kiosken og vises til immigrasjonsoffiseren. Så ble paret gjenforent.
Betjenten tar fingeravtrykk og bilder igjen. Det eneste han spurte oss om, var planene våre i USA. Deretter gikk vi videre til koffertkontrollen (røntgen) og ble spurt om vi hadde med oss mat (hovedsakelig kjøtt og grønnsaker). Han viste oss bilder for å sjekke om vi hadde med oss noe. Han nevnte ikke tørkede varer (som godteri, sjokolade osv.) i det hele tatt. Og så ville de se ESTA-kortet vårt på flyplassen i Wien da vi sjekket inn bagasjen.»
-
Jirka, 24. mai 2018
«Før jeg reiste til USA, leste jeg mange artikler og diskusjoner. Jeg var ganske bekymret for intervjuet osv. Jeg kom imidlertid tilbake i går, og jeg må si at bekymringene mine var unødvendige.
Generelt ble jeg positivt overrasket over hvor hjelpsomme folk i USA var, og hvor høflige alle vi møtte var, også sjåførene. Det samme gjelder immigrasjonsmyndighetene; vi opplevde ingen problemer. Jeg ble litt overrasket over at han ville ha et utskrevet overnattingsbevis. Det hadde jeg tilfeldigvis, men jeg tror ikke det er obligatorisk. Derfor anbefaler jeg å skrive det ut, med mindre du allerede vet hvor du skal bo.
Jeg viste dem det første overnattingsstedet jeg hadde bestilt gjennom Airbnb, siden jeg hadde ordnet resten mens jeg var i USA. Deretter ba de om å få se kontanter og kredittkort, tok et bilde, skannet fingeren min, og det var det hele. Fra vi gikk av flyet til vi var ferdige, tok det bare rundt 10 minutter. Vi var kanskje heldige at det ikke kom et annet fly – klokken var litt over 14.00, så jeg var ganske overrasket over at det ikke var noen der. Nyt ferien, alle sammen, og ikke bekymre dere … det er ingen som kommer til å være strenge mot dere.
PS: Engelskkunnskapene mine er ganske grunnleggende, og det var stort sett ikke noe problem. Hvis det dukket opp noe mer komplisert, hjalp datteren min til.»
-
Tomas, 19. mai 2018
«Jeg immigrerte nylig til LA sammen med kona mi: Først fikk vi et lite papirskjema i hånden av de ansatte mens vi fortsatt befant oss i ankomsthallen, som vi fylte ut sammen.
Deretter ble alle henvist til en elektronisk kiosk med en skjerm (alle fyller ut individuelt – noen få ja-nei-spørsmål, automatisk bilde, fingeravtrykk) – en slags billett skrives ut (for oss begge med et stort kryss), så måtte vi vente i kø i omtrent 1,5 time (utrolig mange asiater overalt), så gikk vi videre til immigrasjonen. Betjenten var ganske avslappet, han ville se papirskjemaet og billetten og stilte noen spørsmål – hvor vi skulle, hvor vi skulle bo den første natten, hva vi jobbet med og hvor mye penger vi hadde, og så tok han et nytt bilde og fingeravtrykk.
Han markerte billetten, og vi overleverte den til en annen tjenestemann like før utgangen etter at vi hadde hentet bagasjen.»
-
Ivana, 18. mai 2018
Hei, jeg har en veldig fersk opplevelse. Min venn og jeg gikk sammen til immigrasjonsbetjenten på JFK i New York, og ingen forsøkte å stoppe oss. Det var en gruppe på rundt fem personer foran oss, og de gikk også sammen (de var ikke familie), så jeg antar at det avhenger av betjenten. Venninnen min snakker ikke engelsk, og jeg snakker bare litt. De spurte egentlig ikke om noe som helst. Han spurte bare når vi skulle komme tilbake og ga oss et stempel som var gyldig i 90 dager.
-
Lucie, 8. april 2018
«I 2015 besøkte jeg USA for første gang og fløy til New York via JFK. Intervjuet gikk greit; betjenten tok seg av kjæresten min og meg samtidig, men jeg måtte overbevise ham om at det bare er familiemedlemmer eller ektefeller som har lov til å være sammen.
I 2017 reiste vi til LA sammen med seks personer. Kjæresten min og jeg ble først skremt av billettmaskinen fordi de andre hadde et kryss over bildet sitt og ikke vi (eller var det omvendt? Jeg husker ikke helt). Partneren min og jeg gikk sammen til innsjekkingen, der de stilte oss de vanlige spørsmålene – hvorfor vi var der, hvor lenge vi skulle være der, hvor vi skulle reise. Heldigvis hadde jeg skrevet ut dokumentene fra hotellene, bilen og returbilletten, som jeg presenterte for betjenten med en gang, og vi var ute på kort tid :)
Så langt er det ingen som har stilt spørsmål om jobben eller ansettelsen min. Om noen dager flyr vi igjen, denne gangen til Chicago, og jeg håper at reisen går greit nok en gang.»
Bidra med ditt spørsmål eller din personlige erfaring