Det amerikanske presidentvalget er langt. Hele prosessen tar nesten to år, og særlig mot slutten ligner det et show med TV-debatter, pompøse uttalelser og gjensidige beskyldninger. Det kan bare være én vinner. Kim Jong-un og Megatron D-23 var imidlertid ikke fraværende blant kandidatene til det amerikanske presidentskapet.
-
Innholdsfortegnelse
Hvordan den amerikanske presidenten blir valgt
Presidentvalget i USA avholdes hvert fjerde år, og ingen kan stille til valg eller bli valgt for mer enn to perioder. Dette ble innført først i 1951, og derfor kunne Franklin Delano Roosevelt bli valgt hele fire ganger mellom 1932 og 1944.
Valget avholdes alltid tirsdagen etter den første mandagen i november i skuddår. Presidenten blir tatt i ed den 20. januar året etter. Hvis denne dagen faller på en søndag, utsettes innsettelsesseremonien til 21. januar.
En person kan bli USAs president hvis han eller hun er født i USA og har vært bosatt i USA i minst 14 år senest den dagen han eller hun avlegger embetseden. Han eller hun kan stille under fanen til Det demokratiske partiet, Det republikanske partiet eller et annet mindre parti, eller som uavhengig kandidat. I løpet av de siste 100 årene har det aldri vært en demokrat eller republikaner som ikke har vunnet.
🔵 Det demokratiske partiet
Det demokratiske partiet (D) er det eldste politiske partiet i verden, og har eksistert sammenhengende siden 1828. Partiet bruker tradisjonelt fargen blå, har et esel som maskot og beveger seg mellom sentrum og venstre for sentrum på det politiske kartet. Barack Obama, Bill Clinton, John F. Kennedy og Franklin D. Roosevelt.
🔴 Det republikanske partiet
Det republikanske partiet (R) ble grunnlagt i 1854, kjennetegnes av fargen rød, og partimaskoten er en elefant. Siden 1875 har det vært kjent som Grand Old Party (GOP). På det politiske kartet regnes republikanerne som et sentrum-høyre-parti. Republikanske presidenter har blant annet vært George Bush, Ronald Reagan, Dwight D. Eisenhower og Abraham Lincoln.
⚪ Kunngjøring av presidentkandidatur
Karusellen med esel og elefant starter omtrent to år før innsettelsen. Presidentkandidatene i USA offentliggjør gradvis sitt kandidatur, setter sammen kampanjeteam og reiser rundt i landet for å vinne fremtidige velgere.
Alle som har samlet inn minst $500055 168 kr i donasjoner fra støttespillere eller har brukt det samme beløpet på valgkamp, kan søke.
Ofte søker folk bare for å gjøre seg synlige og for å vise seg frem for naboen. I 2012 meldte 417 personer seg, i 2016 meldte hele 1780 personer seg, og i 2020 meldte 1212 kandidater seg. Økningen skyldes for det meste resesjonister, men også Jesus Kristus, Megatron The D-23, Banana for President og Kim Jong-un står på stemmeseddelen.
-
Første akt: Primærvalgene
Først en viktig opplysning: Det amerikanske presidentvalget er et indirekte valg, der velgere fra hele USA bestemmer i november. Både Republikanernes og Demokratenes kandidat velges vanligvis bare av registrerte velgere fra ett parti.
Det er begynnelsen på et valgår, og både Demokratene og Republikanerne har en rekke presidentkandidater. Listen må skjæres ned til ett enkelt navn i begge partier før de endelige kampene i november. Primærvalgene (primærvalgene), som avholdes kontinuerlig fra januar til juni, brukes til dette formålet. De stemmer ikke direkte på presidentkandidaten, men på den delegaten som representerer ham.
Begge partiene arrangerer sine egne primærvalg, og formen varierer fra delstat til delstat.
🔵 Det demokratiske partiets primærvalg
Partiet bruker et proporsjonalt system, der delegatene fordeles mellom flere presidentkandidater i henhold til stemmetallet. I primærvalgene kjempes det om antall delegater, pluss de såkalte superdelegatene. Dette er partifunksjonærer som kan velge hvilken som helst av kandidatene på landsmøtet.
Eksempel: I delstaten New Hampshire ble det i 2016 utdelt 24 delegater, der Bernie Sanders fikk 60,4 % av stemmene og Hillary Clinton 38,0 %. Sanders kunne dermed kreve 15 kandidater, Clinton 9.
I tillegg kommer stemmene til superdelegatene, som det er seks av i delstaten. Samtlige av dem uttrykte støtte til den tidligere presidentfruen, slik at det endelige primærvalgresultatet i New Hampshire ble 15-15.
🔴 Det republikanske partiets primærvalg
Det republikanske partiet følger et system der vinneren tar alt i noen stater, og et proporsjonalt system andre steder. Det finnes ingen superdelegater.
Eksempel: I primærvalget i South Carolina i 2016 fikk Donald Trump 32,5 %, Marco Rubio 22,5 % og Ted Cruz 22,3 % av stemmene. Alle de 50 kandidatene ble vunnet av Donald Trump.
❓ Hvordan primærvalgene fungerer i USA
I et primærvalg bestemmer partiene i hver delstat om alle velgere, bare partimedlemmer eller alle velgere som ikke er medlemmer av det andre partiet, kan stemme i primærvalget.
For å gjøre det enkelt, foregår primærvalgene i noen delstater (f.eks. Iowa, Minnesota og Wyoming) i form av valgmøter. Innbyggere, partimedlemmer og kandidatstaben møtes i kirker, idrettsarenaer og andre offentlige steder for å debattere og drive lobbyvirksomhet for sin kandidat. Avstemningen foregår i form av valgmøter, der hver delegat har et eget hjørne av lokalet som velgerne beveger seg mellom avhengig av hvor godt de lar seg overtale.
Den minste gruppen oppløses etter en stund, og medlemmene kan enten slutte seg til en annen gruppe eller gå hjem. Dette fortsetter til det er to kandidater igjen.
Det første primærvalget holdes tradisjonelt i Iowa i januar/februar. Deretter følger New Hampshire, South Carolina og Nevada, med finale på Super Tuesday i mars, når primærvalgene avholdes samtidig i flere titalls stater.
Da har som regel flere kandidater som ikke har lykkes, gitt opp drømmen om Det hvite hus.
-
Andre akt: Konventene
Sommeren etter at primærvalgene er over, avholder begge partiene landsmøter. De kalles konventer, og tradisjonelt er det opposisjonspartiet som holder det første.
Delegatene som er valgt i primærvalgene og caucusene, stemmer på konventet for å avgjøre hvem som skal bli partiets endelige president- og visepresidentkandidat i USA. Utfallet av valget er ikke overraskende, ettersom delegatene alltid representerer én av kandidatene. Unntaket er Det demokratiske partiets superdelegater, som kan bestemme etter eget forgodtbefinnende.
- 🔵 Det er 4521 demokratiske valgmenn i 2024, og 1886 stemmer må mottas fra delegatene for at et kandidatur skal lykkes.
- 🔴 Det er bare 2550 republikanske delegater i 2024, så det trengs 1276 stemmer for å vinne.
-
Tredje akt: Kampanjen
De nasjonale partikonventene er over, og navnene på de to personene som skal bli USAs neste president, er allerede kjent.
En ny runde med presidentvalgkamp begynner. Den er kortere, men mye mer intens. Kandidatene kjemper ikke lenger om støtte blant sine partifeller, nå forsøker de å få velgerne over på sin side. De største kampene finner sted i de uavgjorte delstatene, der Demokratenes og Republikanernes kandidater skilles av prosentandelen av preferansestemmene.
I september og oktober arrangeres det en serie på tre til syv presidentsamtaler, og 67 millioner seere gikk glipp av dem i 2012. De avholdes over hele USA, vanligvis på campusene til videregående skoler eller universiteter.
I tillegg til de to favorittene fra det republikanske og det demokratiske partiet, er de åpne for outsidere fra de andre partiene: Libertarian Party USA, Green Party USA, State Party USA eller Alternative Justice Party. Det arrangeres også en mindre sett debatt mellom visepresidentkandidatene.
-
Fjerde akt: Presidentvalget
Valget av USAs president kulminerer på tirsdagen etter den første mandagen i november. Delaware, Kentucky, New York, Hawaii og noen få andre stater erklærer nasjonal hellig dag på denne dagen.
I tillegg tillater de fleste delstater forhåndsstemming per post.
Målet for presidentkandidatene er å få så mange stemmer som mulig i så mange delstater som mulig, helst i California, Texas og Florida, som har flest valgmenn. Dette er fordi regelen om at vinneren tar alt gjelder ved presidentvalg.
Eksempel: I 2012 var det 29 valgmannsstemmer i Florida. Republikanernes kandidat Matt Romney kom på andreplass med 49,13 % av stemmene, mens Barack Obama kom på førsteplass med 50,01 %. Til tross for den lille marginen vant Obama alle de 29 valgmannsstemmene.
Unntaket er delstatene Maine og Nebraska, som er delt inn i henholdsvis to og tre mindre distrikter. I hver av dem telles stemmene hver for seg, slik at det i teorien kan velges tre forskjellige valgmenn for delstaten, som støtter hver sin kandidat.
Antallet valgmenn per delstat varierer litt hvert fjerde år. Forholdet bestemmes i grove trekk av innbyggertallet i delstaten. En seier i den mest folkerike delstaten, California, betyr altså i prinsippet omtrent like mange valgmenn som en samtidig seier i de 15 minste delstatene.
Når alle stemmer og valgmenn er talt opp, er navnet på den neste presidenten allerede uoffisielt kjent. Formelt sett skal det være valg i desember, men bare de som blir valgt, deltar. Overraskelse er utelukket, for hvorfor skulle republikanske velgere stemme på en demokrat?
-
Akt V: Presidentens embetsed
Innsettelsen av den nyvalgte presidenten finner sted den 20. januar i Washington D.C. foran USAs kongressbygning. Hvis denne dagen faller på en søndag, flyttes innsettelsen til den 21. januar.
Rundt middagstid vil den påtroppende presidenten avlegge embetseden, presidenteden, og holde innsettelsestalen. Lignende oppgaver venter også visepresidenten, som overtar Det hvite hus hvis presidenten dør i embetet.
Eden avlegges på Bibelen, og teksten i den amerikanske presidenteden har vært uforandret siden 1884:
«Jeg (navn) sverger (eller bekrefter) høytidelig at jeg trofast vil utføre vervet som USAs president, og at jeg etter beste evne vil bevare, beskytte og forsvare USAs forfatning.»
-
Morsomme fakta om det amerikanske presidentvalget
- Det første amerikanske presidentvalget ble avholdt fra 15. desember 1788 til 10. januar 1789. Av de 13 medlemskoloniene var det tre som ikke deltok i valget – New York unnlot å velge en valgmann, og North Carolina og Rhode Island unnlot å ratifisere grunnloven. Vinneren ble George Washington, som var den eneste i historien som fikk 100 % av valgmannsstemmene.
- Frem til 1804 var kandidaten som kom på andreplass i det endelige valget, visepresident. Først etter at det 12. grunnlovstillegget ble vedtatt, begynte man å stemme separat på visepresidenten.
- Den eldste vinneren av et presidentvalg i 2021 var 78 år gamle Joe Biden. Den yngste amerikanske president en siden 1901 var Theodore Roosevelt, bare 42 år gammel.
- Systemets forræderi bevises av valgene i 1824, 1876, 1888, 2000 og 2016. Kandidaten med flest stemmer fra velgerne kom da på andreplass.
- En gang ble november valgt som valgmåned fordi bøndene allerede var ferdige med innhøstingen og kunne delta i valget. Dessuten var været fortsatt gunstig og gjorde det mulig å reise til fjerntliggende valglokaler. Av samme grunn ble valgene avholdt på tirsdager. Tradisjonelt var det ikke arbeid på søndager, noe som førte til dårligere transportforbindelser.
Den andre uken ble valgt for at valget ikke skulle falle på den første dagen i måneden. På denne dagen skulle de næringsdrivende levere regnskapet for den foregående måneden, og valget kunne ha vanskeliggjort denne aktiviteten. - Valgdeltakelsen ved det amerikanske presidentvalget har økt igjen i de senere periodene. Den nådde en topp i 1876, da 81,8 % av de stemmeberettigede stemte. I 1924 ble det registrert en minimumsdeltakelse på 48,9 %. 54.9 % av velgerne avga stemme i 2012, 60,1 % i 2016 og 66,6 % i 2020.
- I 2008 var det for første gang siden 1928 ingen sittende president eller visepresident som stilte til valg.
- Bare to kandidater til presidentvalget i USA var ikke født på det amerikanske fastlandet. Og begge stilte til valg i 2008. Barack Obama ble født i Honolulu på Hawaii, og John McCain ble født på den amerikanske militærbasen Coco Solo i Panama.
Bidra med ditt spørsmål eller din personlige erfaring