Amerikanske presidentvalg er langvarige. Hele prosessen tar nesten to år, og spesielt mot slutten minner det om et show med TV-sendte debatter, storslåtte uttalelser og gjensidige anklager. Det kan bare være én vinner. Tidligere har navn som Kim Jong-un eller Megatron The D-23 dukket opp på kandidatlistene til det amerikanske presidentvalget.
-
Innholdsfortegnelse
Hvordan USAs president velges
Presidentvalgene i USA avholdes hvert fjerde år, og ingen kan sitte i mer enn to perioder. Denne regelen ble innført i 1951 som en del av det 22. grunnlovstillegget. Derfor er Franklin Delano Roosevelt, som ble valgt fire ganger mellom 1932 og 1944, et unntak.
Valgene avholdes alltid i skuddår på tirsdagen etter den første mandagen i november. Presidenten tiltrer embetet 20. januar. Hvis denne dagen faller på en søndag, utsettes den offisielle innsettelsen til 21. januar.
For å bli USAs president må en kandidat være en naturlig født amerikansk statsborger, minst 35 år gammel på innsettelsesdagen, og ha bodd i USA i minst 14 år. En kandidat kan stille for Det demokratiske partiet, Det republikanske partiet, et mindre parti eller som uavhengig. I løpet av det siste århundret har enten en demokrat eller en republikaner vunnet hvert eneste presidentvalg.
🔵 Det demokratiske partiet
Det demokratiske partiet (D) er et av verdens eldste politiske partier, og har vært i kontinuerlig drift siden 1828. Dets tradisjonelle farge er blå, maskoten er eselet, og partiet har en politisk orientering som spenner fra sentrum til sentrum-venstre. Kjente demokratiske presidenter inkluderer Barack Obama, Bill Clinton, John F. Kennedy og Franklin D. Roosevelt.
🔴 Det republikanske partiet
Det republikanske partiet (R) ble grunnlagt i 1854. Partiets farge er rød, og maskoten er elefanten. Siden 1875 har det blitt kalt «Grand Old Party» (GOP). På den politiske skalaen heller det mot sentrum-høyre. Kjente republikanske presidenter inkluderer George Bush, Ronald Reagan, Dwight D. Eisenhower og Abraham Lincoln.
⚪ Å kunngjøre presidentkandidatur
Sirkuset av esler og elefanter starter omtrent to år før innsettelsen. Potensielle presidentkandidater kunngjør sine kandidaturer, danner kampanjeteam og reiser rundt i landet for å vinne fremtidige velgere.
Alle som samler inn minst $500055 168 kr i bidrag eller bruker tilsvarende beløp på sin kampanje, og som oppfyller andre krav, kan delta i kampen.
Ofte kunngjør folk kandidaturer kun for å få oppmerksomhet eller for å skryte til naboene. I 2012 leverte 417 personer søknader, 1 780 i 2016, og 1 212 i 2020. Mange av disse var spøkekandidater, inkludert Jesus Christ, Megatron The D-23, Banana for President og Kim Jong-un.
-
Akt I: Primærvalgene
Først en viktig merknad: Amerikanske presidentvalg er indirekte. Velgere over hele USA avlegger sine stemmer i november, men republikanske og demokratiske kandidater velges vanligvis kun av registrerte partimedlemmer.
I begynnelsen av valgåret presenterer både demokratene og republikanerne en lang liste over presidentkandidater. Denne listen må begrenses til ett navn for det endelige valget i november. Dette oppnås gjennom primærvalg, som avholdes kontinuerlig fra januar til juni. I primærvalgene velger ikke velgerne en presidentkandidat direkte; i stedet stemmer de på delegater som representerer deres valg.
Begge partier organiserer sine egne primærvalg, og prosessen varierer fra delstat til delstat.
🔵 Primærvalgene i Det demokratiske partiet
Det demokratiske partiet bruker et proporsjonalt system der delegater fordeles mellom presidentkandidatene basert på prosentandelen av stemmene de mottar. I tillegg til disse delegatene finnes det såkalte superdelegater—partiledere som fritt kan velge hvilken kandidat de vil støtte på landsmøtet.
Eksempel: I New Hampshire i 2016 var det 24 delegater tilgjengelige. Bernie Sanders vant 60,4 % av stemmene, mens Hillary Clinton mottok 38,0 %. Sanders sikret seg 15 delegater, mens Clinton fikk 9.
Ved å legge til stemmene fra seks superdelegater fra New Hampshire, som alle støttet Clinton, ble det endelige resultatet i primærvalget i delstaten uavgjort, 15–15.
🔴 Primærvalgene i Det republikanske partiet
I de republikanske primærvalgene bruker noen delstater et «vinneren tar alt»-system, mens andre bruker et proporsjonalt system. Det finnes ingen superdelegater.
Eksempel: I primærvalget i South Carolina i 2016 mottok Donald Trump 32,5 % av stemmene, Marco Rubio 22,5 % og Ted Cruz 22,3 %. Trump sikret seg alle de 50 delegatene fra delstaten.
❓ Hvordan fungerer primærvalg?
Hvert parti bestemmer om primærvalgene deres er åpne for alle velgere, kun for partimedlemmer, eller for velgere som ikke er registrert med det motsatte partiet.
I noen delstater (f.eks. Iowa, Minnesota eller Wyoming) tar primærvalgene form av caucuses. Partimedlemmer og representanter for kandidatene samles i kirker, gymsaler og andre offentlige steder for å diskutere og drive lobbyvirksomhet for sine kandidater. Stemmingen skjer ved at velgerne danner grupper i forskjellige hjørner av rommet, med muligheten til å bytte grupper etter hvert som de blir overtalt.
De minste gruppene blir etter hvert oppløst, og deres medlemmer må slutte seg til en annen gruppe eller forlate. Denne prosessen fortsetter til det gjenstår kun to kandidater.
De første primærvalgene finner tradisjonelt sted i Iowa i slutten av januar eller begynnelsen av februar, etterfulgt av New Hampshire, South Carolina og Nevada. Det avgjørende øyeblikket kommer ofte på Super Tuesday i mars, når primærvalg avholdes i flere delstater samtidig.
På dette tidspunktet har vanligvis flere kandidater som ikke lykkes, gitt opp drømmen om å innta Det hvite hus.
-
Akt II: Partienes landsmøter
Om sommeren etter primærvalgene avholder begge partiene sine landsmøter. Disse møtene organiseres tradisjonelt først av opposisjonspartiet.
Delegatene som er valgt i primærvalgene og caucusene, stemmer på landsmøtene for offisielt å nominere partiets kandidater til president og visepresident i USA. Utfallet av avstemningene er sjelden overraskende, ettersom delegatene representerer spesifikke kandidater. Et unntak er superdelegatene i Det demokratiske partiet, som kan stemme etter eget ønske.
- 🔵 I 2024 hadde Det demokratiske partiet 4 521 delegater, og 1 886 stemmer var nødvendig for å sikre nominasjonen fra bundne delegater.
- 🔴 Det republikanske partiet hadde 2 550 delegater i 2024, og 1 276 stemmer var nødvendig for å vinne nominasjonen.
-
Akt III: Kampanjen
Etter landsmøtene er over, og navnene på de to personene som kjemper om å bli USAs neste president er kjent, begynner en ny fase av presidentkampanjen. Denne fasen er kortere, men langt mer intens. Kandidatene søker ikke lenger støtte innen sine egne partier; i stedet fokuserer de på å vinne velgerne. De hardeste kampene finner sted i såkalte «swing states,» der det er svært jevnt mellom de demokratiske og republikanske kandidatene på meningsmålingene.
Mellom september og oktober avholdes det tre til syv svært etterlengtede presidentdebatter. I 2012 tiltrakk disse debattene seg 67 millioner seere. Debattene holdes ulike steder i USA og arrangeres ofte av videregående skoler eller universiteter.
I tillegg til de to hovedkandidatene fra Det demokratiske og Det republikanske partiet kan kandidater fra andre partier, som The Libertarian Party, The Green Party, eller The Constitution Party, også delta. Det arrangeres også en mindre omtalt debatt for visepresidentkandidatene.
-
Akt IV: Presidentvalget
Det amerikanske presidentvalget kulminerer tirsdagen etter den første mandagen i november. I delstater som Delaware, Kentucky, New York, Hawaii og flere andre, er denne dagen utnevnt til en offisiell fridag.
I tillegg tillater de fleste delstater forhåndsstemming, inkludert stemmegivning per post.
Presidentkandidatenes mål er å vinne flest mulig stemmer i så mange delstater som mulig—ideelt sett i California, Texas, og Florida, som har flest valgmannsstemmer. I presidentvalg gjelder regelen «vinneren tar alt» for valgmannsstemmene.
Eksempel: I 2012 sto det om 29 valgmannsstemmer i Florida. Den republikanske kandidaten Mitt Romney fikk 49,13 % av stemmene, mens Barack Obama vant med 50,01 %. Til tross for den knappe marginen fikk Obama alle de 29 valgmannsstemmene.
Unntakene fra denne regelen er delstatene Maine og Nebraska, som er delt inn i henholdsvis to og tre mindre valgdistrikter. I disse delstatene fordeles valgmannsstemmene separat, noe som betyr at flere kandidater kan vinne stemmer fra samme delstat.
Antall valgmenn som tildeles hver delstat justeres litt hvert fjerde år, og reflekterer omtrent delstatens befolkning. Derfor kan det å vinne en befolkningsrik delstat som California gi et lignende antall valgmannsstemmer som å vinne de 15 minst befolkede delstatene til sammen.
Når alle stemmene og valgmannsstemmene er telt opp, blir navnet på den neste presidenten uoffisielt kjent. Den offisielle avstemningen blant valgmenn finner sted i desember. Her er det ingen rom for overraskelser, ettersom valgmennene forventes å stemme i tråd med sitt parti.
-
Akt V: Presidenteden
Innvielsen av den nyvalgte presidenten finner sted 20. januar i Washington, D.C., foran USAs Capitol. Hvis denne datoen faller på en søndag, utsettes innvielsen til 21. januar, selv om presidenten offisielt tiltrer 20. januar.
Rundt middag avlegger den nye presidenten embetseden, holder et presidentløfte og gir en innsettelsestale. Tilsvarende oppgaver forventes av visepresidenten, som tar over som leder av Det hvite hus hvis presidenten dør i embetet.
Eden avlegges på en bibel, og ordlyden av USAs presidented har vært uendret siden 1884:
«Jeg sverger høytidelig (eller bekrefter) at jeg trofast skal utføre embetet som president for Amerikas forente stater, og etter beste evne bevare, beskytte og forsvare USAs grunnlov.»
-
Morsomme fakta om amerikanske presidentvalg
⭕ Det første amerikanske presidentvalget
Det første amerikanske presidentvalget ble avholdt fra 15. desember 1788 til 10. januar 1789. Av de 13 opprinnelige koloniene deltok ikke tre—New York klarte ikke å velge valgmenn, og North Carolina og Rhode Island hadde ennå ikke ratifisert grunnloven. George Washington vant og ble den eneste presidenten i historien som har mottatt 100 % av valgmannsstemmene.
⭕ Andreplassen ble visepresident
Frem til 1804 ble kandidaten som kom på andreplass i presidentvalget automatisk visepresident. Etter vedtakelsen av det 12. grunnlovstillegget ble det holdt separate avstemninger for visepresident.
⭕ De eldste og yngste amerikanske presidentene
Den eldste personen som har blitt valgt til president, var 78 år gamle Donald Trump i 2024, som slo Joe Biden, den tidligere rekordholderen.
Den yngste amerikanske presidenten som tiltrådte, var 42 år gamle Theodore Roosevelt i 1901, etter attentatet på William McKinley. Den yngste valgte presidenten var 43 år gamle John F. Kennedy.
⭕ En president ble valgt til tross for færre folkevalgstemmer
Merkelighetene i valgsystemet ble tydelige i valgene i 1824, 1876, 1888, 2000 og 2016, hvor kandidaten med flest folkevalgstemmer ikke vant presidentvalget.
⭕ Hvorfor amerikanske presidentvalg holdes i november
November ble valgt som valgmåned fordi bøndene da hadde avsluttet innhøstingen og kunne reise til stemmelokalene. Været var fortsatt gunstig, noe som gjorde det enklere å reise. Valgene avholdes på tirsdager for å unngå konflikter med søndag, som var en hviledag, og ofte begrenset transportmulighetene.
Den andre uken i november ble valgt for å unngå at valgene forstyrret den første dagen i måneden, da handelsmenn typisk avsluttet regnskapet for forrige måned.
⭕ Valgdeltakelse i amerikanske presidentvalg
Valgdeltakelsen i amerikanske presidentvalg har økt de siste årene. Den høyeste valgdeltakelsen var på 81,8 % i 1876, mens den laveste, 48,9 %, ble registrert i 1924. I 2012 deltok 54,9 % av de stemmeberettigede, sammenlignet med 60,1 % i 2016 og 66,6 % i 2020.
⭕ En 80-årig tradisjon ble brutt i 2008
For første gang siden 1928 stilte verken en sittende president eller visepresident til valg i presidentvalget i 2008.
⭕ En presidentkandidat ble født i Panama
Kun to amerikanske presidentkandidater har blitt født utenfor det kontinentale USA. Begge stilte til valg i 2008. Barack Obama ble født i Honolulu, Hawaii, mens John McCain ble født på den amerikanske militærbasen i Coco Solo, Panama.
Bidra med ditt spørsmål eller din personlige erfaring